Hvorfor vi blir i giftige forhold: The Sunk Cost Fallacy
Feb 14, 2025
Har du hørt om noen som har spilt bort alle pengene dine på casino, for så å bare "spille litt til" for å forsøke å vinne tilbake alt de har tapt - men ender i stede med i tape alt.
Eller noen som har investert i prosjekter som over tid har vist seg å være tapsprosjekter, men allikevel velger å investere mer fordi det bare "må fungere", ellers har de tapt alle penge og investeringene sine?
Eller noe helt annet som utdannelse. Du har startet på sykepleiestudier, men merker halvveis at dette ikke er for deg i det hele tatt. Men du jo allerede begynt og allerede brukt mye tid på dette, så du står i det og studerer til du har tittelen sykepleier.
Det samme fenomenet kan oversettes til nære relasjoner.
Kort fortalt er dette tendensen vi mennesker har for å bli i noe eller fortsette med noe fordi vi har investert tid, energi eller andre ressurser i noe, selv om det ikke er i vårt beste interesse å fortsette med/i det.
La meg vise med eksempel fra mitt eget tankemønster da jeg var i en giftig og destruktiv relasjon:
"Jeg hadde investert så mye tid, følelser og energi inn i dette. Skulle jeg virkelig bare gi opp når jeg hadde fått så mange løfter om hvor bra vi skulle få det og at ting kom til å bli bedre nå? Samtidig fikk jeg hele tiden høre hvor fantastisk "alle andre" synes han var. Kanskje det var jeg som tok feil?"
Jeg håpte i det lengste at ting skulle blir bedre - så jeg ble.
Jeg håpet at det skulle endre seg - så jeg ble.
Jeg håpet at "nå skulle vi leve det livet han hadde lovet meg" - så jeg ble.
Håpet mitt gjorde at jeg investerte enda mer tid, energi og ressurser i et skip som var på full vei ned i dypet.
Hvorfor blir vi her?
Det er menneskelig å ha håp, spesielt når vi har lagt ned mye i noe. Vi håper i det lengste at dette kommer til å gå vår vei bare vi investerer litt til.
Grunner til at vi blir kan være:
Hva som skjer med oss
Vi møter på the sunk cost fallacy i flere former gjennom livet, og frykt er en av de største drivkreftene bak at vi blir i noe vi vet ikke er for oss. Det føles tryggere å bli der vi allerede er, selv om det ikke er optimalt. Vi ser ikke hva som er rundt neste sving og fremtiden virker skumlere enn å bli der vi er.
Hvordan kommer deg ut av det
Når du står midt i det kan det være vanskelig å tenke klart, men prøv å skru på den logiske og rasjonelle hjernen et øyeblikk.
Hva er det jeg ser på? Hva er det som skjer hvis jeg ikke lever med håp som kompass? Hva er faktaene - hva er det som faktisk skjer?
Legg vekk det du allerede har investert i fortiden, uansett hva du velger å gjøre får du ikke tilbake tiden som har vært, men du kan velge fremtiden din!
Jeg vil ikke at du skal legge noen form for skam på deg selv når du leser dette og kanskje får noen a-ha opplevelser.
Fortiden tilhører fortiden, det er nå i dag og fremtiden du kan være med på å forme selv med nye valg.
Det er skummelt å gå ut av noe du har investert mye tid og energi i. Du vet hva du har, men vet ikke hva fremtiden bringer.
Det forstår jeg, og det er 100% menneskelig å føle det akkurat sånn. Vi søker trygghet og komfort. Men vær obs på de røde flaggene når "tryggheten" din er turbulens - bare fordi du har blitt så vant til det.
Er det en viktig ting jeg skal si akkurat her er det dette: når du lever i noe som ikke er godt for deg, du ser at ting og hendelser repeterer seg, når du ser på de rene faktaene finner du ut at ting ikke har endret seg til det bedre.
Da kan jeg nesten med 100% sikkerhet love deg at det ikke kommer til å endre seg i fremtiden.
Du valget; ønsker jeg at livet mitt skal se ut som dette de neste ti årene eller skal jeg gjøre noe nytt?
Veronika
Kom gjerne å si hei til meg på instagram her!
